Skog
I begynnelsen var landskapet helt nakent. Men etter hvert som tiden gikk, vokste det fram planter og trær der røttene fikk feste. Skogen vokste innover i landet. Det første treet som vokste frem, var bjørk. Deretter kom furu og andre tresorter. Etter den kalde istiden kom det en varmeperiode for ca 4-5000 år siden. Da vokste det faktisk trær høyt opp på fjellene. Til og med på Hardangervidda, som nå bare har busker og mark, var det store furuskoger.

Skogen i Norge deles inn i to hovedgrupper; løvskog og barskog. Det er mest løvskog langs kysten, mens barskogen vokser særlig på Østlandet og i Trøndelag. De høye fjellene i Norge har hindret granen å spre seg naturlig til Vestlandet. Grantrærne på Vestlandet er opprinnelig plantet.

Fjell
Norge er kjent for sine store fjell. Noen av dem har bratte og spisse topper, andre fjell har mer runde topper. Nedbør, vind og frost har slipt fjelltoppene etter istiden. Jo høyere opp på fjellet du kommer, desto mindre planter og trær blir det. Området der trærne slutter å vokse, kaller vi tregrensen. Den kan du se som en skarp linje på avstand. Det er kaldt og mye vind på toppen av fjellet, så der er det bare de minste plantene som klarer å finne ly og vokse.

Fjord
Den store breen under istiden gravde ut fjordene i Norge. Den lengste fjorden heter Sognefjorden. Den er faktisk nest lengst i verden!

 

 

Kyst
Norge har veldig lang kystlinje. Hele 279 kommuner i vårt langstrakte land ligger ved kysten. Tidevannet gjør at kysten hele tiden forandres. Vannstanden veksler mellom flo og fjære to ganger i døgnet. Inn mot norskekysten kommer en kraftig havstøm fra sørlige havområder. Denne strømmen er varm og kalles Golfstrømmen. Det er på grunn av denne havstrømmen at vi kan drive jordbruk så langt nord. Uten Golfstrømmen ville kysten vært dekket av tykk is om vinteren.

Kulturlandskap
Landskapet forandres hele tiden, av vær og vind, og av oss mennesker. Vi bygger hus og veier, vi dyrker korn og grønnsaker, og vi lar husdyrene våre gå på beite. Landskap der menneskene har satt sine spor, kalles kulturlandskap. Der det før var skog, er det kanskje et boligfelt nå, og der det tidligere var åker og eng, er det dukket opp en by. Men hvis menneskene slutter å drive jordbruk, vil naturen ta tilbake landskapet. Det kan vi se på steder der det ikke bor folk lenger. Store områder gror igjen. Mange er opptatt av hvordan vi best mulig kan ta vare på naturen.

Vær og vind
Du har nå lært hvordan forskjellige landskap har vokst fram, og hvordan menneskene også har påvirket utviklingen. Selv om det verken er istid eller særlig bevegelse i jordskorpa under Norge, skjer det stadige forandringer av landskapet. Det er klimaet med vann, regn, snø, vind, frost og varme som fortsetter prosessen med å forme landskapet vårt.

• Fjelltopper blir slipt ned.
• Elvene graver seg nedover, og tar med seg jord og fjellgrunn.
• Frost og is sprenger løs fjell og stein.

Disse forandringene tar veldig lang tid, ja, så lang tid at vi ikke kan merke det. Men når millioner av år er gått, er forandringene enorme.

Det kan også skje forandringer på noen øyeblikk, blant annet i kraftige stormer. Eksempel på dette kan være ras. Vi har ras av både leire, stein og snø. En flom etter store nedbørsmengder eller rask snøsmelting, er også et eksempel på øyeblikkelig forandring.