I Hellas var det noen menn som likte godt å tenke og å stille spørsmål. De ble kalt filosofer. En filosof er «en som elsker visdom». Filosofene undret seg over mange spørsmål som andre folk ikke tenkte så mye på, f.eks.: «Hvordan ble verden til?», «Hvorfor blir noen syke?», «Hvordan skal vi mennesker være mot hverandre?» og «Hva er meningen med livet?»

Sokrates

En av de viktigste og mest kjente filosofene i Athen, var Sokrates (469-399 f.Kr.).

Han gikk rundt på torget i Athen og snakket med folk. Han var gjerne barbeint og hadde fillete klær. Sokrates ønsket at folk skulle tenke selv, og ikke bare høre på hva andre mente og bestemte. Derfor stilte han folk mange spørsmål i stedet for å si rett ut hva han selv mente. Mange ganger endte det med at motstanderen til slutt sa imot seg selv, og dummet seg ut. Sokrates selv latet som om han ikke visste noe. Det var mange som likte Sokrates for hans klokskap, spesielt unge menn. Samtidig fikk han også mange fiender. Han ble beskyldt for å ha spottet gudene, og ha ledet ungdommen på villspor. Da Sokrates var 70 år ble han fengslet og dømt til døden. Han måtte drikke et beger med gift.

Sokrates skrev ingen bøker selv, men han hadde mange elever. Den mest kjente er Platon (427-347 f.Kr.), som startet en filosofiskole i Athen etter at Sokrates døde. Denne skolen kalte han Akademiet, og det regnes som verdens første universitet.

Platon

Platon skrev 34 dialoger, og Sokrates var ofte en av partene i disse. Platon lærte elevene å diskutere, og han var opptatt av at sjelen og tankene var viktigere enn kroppen og det vi kan oppleve med sansene.

Aristoteles

Aristoteles (384-322f.Kr.) var elev på Platons skole i tre år. Han blir regnet som både filosof og vitenskapsmann. Aristoteles mente det var viktig å gjøre forsøk, eller å eksperimentere, for å finne ut av ting. Han lærte studentene sine til å observere naturen nøye, og beskrive det de hadde observert.

Han var opptatt av å ordne og sortere kunnskap, og han var den første som delte dyr inn i to grupper: virvelløse dyr og virveldyr. Videre delte han virveldyrene i pattedyr, fugler, fisker og amfibier. Slik fikk hans arbeid stor betydning for alle som skulle studere planter og dyr.

 

På den tiden trodde man at folk ble syke fordi guder og trollfolk ville straffe dem. Hippokrates mente derimot at sykdommene hadde naturlige årsaker, som f.eks. at den syke hadde spist dårlig mat, eller blitt veldig kald. Det var viktig for Hippokrates at de som var syke, ble undersøkt av leger som kunne se etter spesielle tegn på kroppen. Den syke skulle stelles av vennlige mennesker, ta det med ro, ha det rent rundt seg og bare få medisiner som legene visste hadde gjort andre friske.